Frisk luft komfort

God atmosfære i drømmehuset

Henriette og Nils er naturmennesker som setter stor pris på frisk luft – også når de oppholder seg i boligen sin. Så da det unge paret valgte et typehusfirma til å bygge deres nye 140 kvadratmeter store en-etasjes enebolig, ble det i det innbydende kjøkken/ allrommet montert akustikkplater som aktivt trekker formaldehyd ut av luften. Dessuten lufter de ut tre ganger om dagen, eller når CO2-måleren deres viser at luften er innestengt. De to nybakte boligeierne nyter den friske atmosfæren hver gang de kommer inn i drømmehuset sitt.

Luft

Luft

Kjenner du følelsen av å bli trøtt mens du jobber fordi luften føles innestengt? Eller har du opplevd ubehag fordi det lukter muggent i et rom du går inn i?

Frisk luft i hjemmet og på arbeidsplassen er avgjørende for vår følelse av velvære og kan ha stor betydning for helsen. Hvor høyt vi prioriterer innendørsluftens kvalitet har en dansk undersøkelse dokumentert. 21 % av deltakerne pekte på ren og frisk luft som viktigste forutsetning for komfort i bygninger – bare sollys og riktig temperatur fikk større tilslutning blant de spurte. At vi legger så stor vekt på frisk luft, henger utvilsomt sammen med at vi trekker pusten i 90 % av døgnet.

Forurensning skaper dårlig luft

Men hva er egentlig dårlig luft? Hvis vi deler atmosfæren opp i 10 deler, så består den av snaue 8 deler nitrogen og drøye 2 deler oksygen. Men det er også små mengder av andre lufttyper, bl.a. dioksid (CO2) og ytterligere noen forurensende stoffer. Innendørs kan disse stoffene være både fysisk-kjemiske gasser og partikler (foruten CO2 også f.eks. ozon og mikrofibre) og biologiske partikler (bakterier, pollen, soppsporer). Alle disse stoffene bidrar til å skape opplevelsen av ”dårlig luft”.

I dag har forskerne fått et mer sammensatt bilde av luftkvalitet. Det handler ikke bare om fysiske stoffer, men i like stor grad om vår oppfattelse av dem. Vi føler for eksempel ubehag hvis vi oppholder oss i et rom med dårlig lukt, uavhengig av mengden forurensende stoffer som har skapt lukten. Også luft med forurensende gasser eller partikler som fører til irritasjon av slimhinner eller skaper en følelse av innestengthet gir en følelse av dårlig komfort.

Årsakene til dårlig luft

Luftkomfort er med andre ord en temmelig komplisert størrelse som forskningen først nå er begynt å forstå i en større helhet. I tillegg kommer utfordringen med å finne ut hva som er årsaken til dårlig luft. Her har man i dag identifisert fire viktige kilder: forurensning utenfra (for eksempel trafikk), innendørs aktiviteter (tobakk, parfyme, printere), materialer (kryssfiner, møbler) og ventilasjonssystemer (skitne filtre, dårligt fungerende luftfuktere). I tillegg oppleves svært høy eller lav luftfuktighet ubehagelig. Om sommeren svetter man, og om vinteren kan lav relativ luftfuktighet i oppvarmede rom – særlig i nyere, godt isolerte bygninger – føre til tørre slimhinner i nese og svelg og tørre, kløende øyne.

Luften påvirker humør og følelser

Men hvorfor skal vi interessere oss for frisk luft-komfort? Svaret er ganske enkelt at luftkvaliteten i innendørsmiljøenes ikke bare er avgjørende for om vi føler oss tilpass, men den har også stor betydning for helsen. Det henger blant annet sammen med at luktesansen ikke bare står i kontakt med den rasjonelle delen av hjernen, men at mange av nervene fra luktecellene er forbundet med det limbiske system som styrer sinnsstemning, humør og følelser.

Det er individuelt hvordan vi oppfatter lukter

Om noe lukter godt eller dårlig er til en viss grad individuelt eller bestemt av kultur, alder og andre faktorer – så man kan ikke avgjøre nøyaktig hvilke lukter som oppleves positivt og negativt. Det er heller ingen dokumentasjon på at man kan være overfølsom over lukter, men de kjemikalier som fremkaller luktstoffer kan fremkalle en allergisk reaksjon og ifølge en dansk undersøkelse fra 2013 anslås det at hele 17.000 dansker lider av "lukt- og kjemikalieoverfølsomhet". En mildere effekt av luktstoffer kan være brennende fornemmelse i huden, kløe og smerte. Men også det kan i seg selv være svært sjenerende.

Uansett er det vitenskapelig belegg for at et dårlig luktmiljø kan virke mentalt forstyrrende, og at det kan ha negativ effekt på menneskers humør, effektivitet og stressnivå.

Hvert hjem har sin lukt

Vi bruker også lukt til å vurdere andre mennesker – for eksempel kan luktinntrykket når vi kommer inn døren i et hjem ha betydning for hvordan vi oppfatter familien i boligen. Dårlig lukt kan med andre ord ha betydning for vår sosiale posisjon.

Lukter kan selvfølgelig bedømmes ganske enkelt med nesen. Men det er også utviklet utstyr som kan måle mengden luktpartikler i luften, og her viser forskningen at den totale mengden partikler skal ligge på under 1000 mikrogram pr. kubikkmeter luft for at man skal oppleve luften som uten betydelig lukt.

Også opplevelsen av innestengthet skyldes for mange forurensende stoffer i luften, vanligvis for mye CO2. Utendørs er det ca 400 ppm (parts per million) CO2 i luften (2015). Men innendørs stiger CO2-andelen i luften raskt når noen kommer inn i et rom, og kommer i lukkede rom fort over de 600 ppm man normalt regner som grensen for innestengthet.

Du kan forbedre luftens kvalitet

Vi trenger med andre ord frisk luft. Og det kan du lettest oppnå ved å lufte ut tre-fire ganger om dagen, men helst ikke mer enn 10-20 minutter av gangen om vinteren for å ikke kjøle ned boligens materialer og møbler for mye. En tilleggsgevinst er at du får senket luftfuktigheten, noe som reduserer faren for soppangrep og begrenser antall støvmidd.

Naturlig og mekanisk ventilasjon

Utluftning kan kalles naturlig ventilasjon, men du kan også ventilere mekanisk ved å montere en motordrevet ventilator som kontrolleres manuelt eller med en timer eller CO2-sensor. Men det er viktig å rengjøre filteret i ventilatoren med jevne mellomrom, så den ikke sprer støv. Dessuten kan en slik løsning gi ekstra støy i rommet.

Den optimale, varige løsningen er allikevel å gå til kilden for den dårlige luftkvaliteten, hvis det overhodet lar seg gjøre. Man skal unngå møbler, tepper, tapeter, aktiviteter og byggematerialer som avgir lukt eller kjemiske stoffer til rommet – eller kanskje til og med benytte veggmaterialer som aktivt kan fjerne skadelige stoffer i luften, for eksempel formaldehyd. Dessuten må man sørge for at bygningen har et stabilt lavt fuktighetsnivå – ved hjelp av ventilasjon og eventuelt ved bruk av en ”intelligent” fuktsperre som holder fukt ute av bygninger, men samtidig tillater fuktig innendørs luft å slippe ut i det fri.

5 fakta om frisk luft komfort

  • God luft er fri for forurensning, dårlig lukt, irritasjonsfremmende stoffer og føles ikke innestengt
  • Frisk luft gjør deg i bedre humør, mer effektiv og gir øket velvære
  • Rom med frisk luft har færre kjemiske stoffer som er skadelig for helsen din
  • Du kan forbedre luftkvaliteten og senke luftfuktigheten ved å lufte jevnlig
  • Gå efter ”kildene”, dvs. forurensende møbler, materialer osv., når du vil oppnå varig, høy luftkomfort.