Termisk komfort

Kari og Lars gledet seg denne sommeren til å flytte inn i det gamle huset på landet. Men da det ble vinter og snøen falt utenfor, var de nybakte huseierne ikke like begeistret. For det var gulvkaldt og det trakk fra kalde yttervegger. Det manglet simpelthen termisk komfort. Heldigvis foreslo den lokale tømreren å isolere under gulvet til husets krypkjeller og utføre en innvendig etterisolering av de kalde veggene. Nå nyter den lille familien, som venter sitt første barn i mai, at de kan lese, se på TV og få besøk av gode venner i det hyggelige huset sitt.

Temperatur

Temperatur

Har du det så varmt at svetten pipler frem på pannen og du føler deg giddalaus? Eller går du og småfryser så du ikke kan konsentrere deg om det du skal gjøre? God termisk komfort er avgjørende for ditt og andre menneskers velbefinnende. Det må hverken føles for varmt eller for kaldt i et rom.

Finn riktig temperatur

Termisk komfort handler ikke bare om å skru varmen opp eller ned. En rekke forskjellige faktorer bestemmer om du har det behagelig. Riktig temperatur avhenger av hva du personlig foretrekker, hvilket humør du er i, og om du sover, sitter stille eller er i bevegelse.

Hvis du ser på TV eller sitter foran en PC, har du det kanskje mest behagelig ved 22-24 grader. Men er du i gang med å støvsuge eller rydde, så gir 20 grader størst velvære, og når du sover om natten foretrekker du sikkert under 20 grader i rommet.

Enda viktigere for opplevelsen av termisk komfort er de temperaturforskjellene som oppstår på grunn av varmestråling, trekk og kaldt gulv. Hvis du har det markant kaldere på den ene siden av kroppen som følge av en uhensiktsmessig varmekilde eller fordi det trekker fra kalde vegger eller utette vinduer, opplever du fysisk ubehag. Det samme gjelder hvis du er kald på beina, dvs. at det er kaldt ved gulvet og varmere høyere oppe i rommet. Horisontal og vertikal temperaturforskjell oppleves ikke bare ubehagelig; det kan også utgjøre en fare for helsen: Du blir lettere forkjølet og mer mottakelig for infeksjons­sykdommer.

Konsentrasjon og helse

Men dårlig termisk komfort har også andre konsekvenser. Kroppen din streber hele tiden etter å avbalansere varmeutvekslingen med omgivelsene. For eksempel skjelver musklene når vi fryser og vi svetter når det er for varmt. Også hjertets aktivitet varierer, for blodomløpet er en del av kroppens varmeregulering. Når kroppen arbeider hardt med å motvirke termisk ubehag, tar det energi fra andre prosesser.

Dermed fungerer hjernen dårligere og konsentrasjonsevnen synker. Du tenker dårligere, blir mindre effektiv, og selv manuelt arbeid utføres dårligere. Om natten sover du dårligere, og om dagen risikerer du lettere å komme ut for en ulykke eller bli skadet. Termisk komfort handler med andre ord ikke bare om velvære, men har avgjørende innflytelse på hvordan du generelt fungerer døgnet rundt.

Termisk komfort har også betydning for hvordan du kan bruke et rom i hjemmet ditt eller på arbeidsplassen. Hvis rommet er dårlig isolert eller uhensiktsmessig oppvarmet, kan det kanskje være 20 grader midt i rommet, men bare 16 grader ved yttervegger og vinduer. Da er det ikke behagelig å oppholde seg der. Temperaturforskjellen kan i tillegg ha den konsekvens at det dannes fukt på for eksempel ytterveggen og at helsefarlig sopp kan etablere sig.

Slik forbedres komforten

Forskere fra hele verden – bl.a. Saint-Gobains eksperter – arbeider kontinuerlig med å avdekke problemer med termisk komfort og finne gode løsninger. F.eks. vet man at luftbevegelsen i et rom skal være under 0,15 m/sek. om vinteren og 0,25 m/sek. om sommeren, og at forskjellen på temperaturinnstråling på kroppens sider (radiant asymmetri) ikke må overstige 5 grader om vinteren og 14 grader om sommeren. Man vet også at hvis disse og andre mål oppnås i 95 % av tiden, så oppleves den termiske komforten som god.

Men hvordan sikrer man seg at bygninger konstrueres slik at de kan leve opp til våre behov for termisk velvære?

Klimaskjermen

Det viktigste er å sikre bygninger en effektiv klimaskjerm som fungerer som et ”filter” mellom ytre og indre klima, og her er det avgjørende at ytterveggene er godt isolert og at vinduene er tette og avgir minst mulig varme på yttersiden. På den måten unngås kalde overflater som kan gi trekk og utstråle kulde. En godt isolert bygning har høy termisk komfort og krever mindre energi til oppvarming (og nedkjøling).

Bygninger kan også konstrueres slik at de kontrollerer solvarmeen – enten ved å redusere varmeeffekten (med for eksempel isolasjon, gardiner og markiser) eller ved å utnytte solenergi til oppvarming (med for eksempel tetting og isolasjon eller vinduer med positivt energiregnskap). Dessuten kan bygningers yttervegger konstrueres slik at de har høy termisk treghet. Det vil si at de nedkjøles langsomt om vinteren og varmes tilsvarende tregt opp om sommeren.

Dessuten spiller lufttetthet og ventilasjon en viktig rolle for termisk komfort. For å kontrollere det termiske miljøet inni bygninger må vi kunne styre luftutvekslingen med omgivelsene. Ved at sikre en tett klimaskjerm og deretter sørge for mekanisk eller naturlig ventilasjon kan vi regulere varmen om sommeren og styre behovet for oppvarming om vinteren. Ventilasjon skaper luftbevegelse i rommene og endrer luftfuktigheten; det påvirker også vår oppfattelse av varme og kan brukes til å regulere termisk komfort.

5 fakta om termisk komfort

  • Optimal romtemperatur er individuell og avhenger av din aktivitet.
  • Temperaturforskjell på grunn av trekk og kalde gulv gir dårlig komfort.
  • Dårlig termisk komfort gir manglende velvære og skader helsen.
  • Hvis du fryser eller svetter mister du konsentrasjonen og blir mindre effektiv.
  • En godt isolert bygning har høy termisk komfort.